Året er 1902 og stedet er Skaugdalen i Rissa en hyggelig liten bygd i Trøndelag. Der bodde Martha sammen med familien sin og historien starter da hun var rundt 13 år gammel. Det som da var med Martha var at hun var veldig forelsket i nabogutten Gabriel som var 3 år eldre.

Også foreldrene til Martha syntes Gabriel var hyggelig gutt og de tillot at de kunne gifte seg når de ble voksne, hadde fått arbeid og et sted å bo. I tillegg måtte brudekisten være komplett. På den tiden var vanskelig å få arbeid i Norge og mange dro til Amerika for å få seg noe å gjøre der. Gabriel hadde ikke odel på gården han kom i fra og det var vanskelig å få arbeid i Rissa.

Det gikk fire år, Martha var da 17 og Gabriel var 20 år. De forsto at deres eneste mulighet for å skape seg et hjem sammen var at Gabriel måtte dra til USA for å få seg arbeid og kanskje også lete etter gull. Deres eneste sjanse for å stifte familie sammen.

Gabriel tok amerikabåten fra Kristiansund

Martha fulgte han til Kristiansund og lovet å vente til han kom tilbake. Tårevåt vinket hun farvel på havna. Lite visste de om hva som ventet dem.

Etter at Gabriel hadde dratt med båten dro Martha tilbake til Rissa. Hun skulle nå forberede seg på et familieliv sammen med Gabriel og skulle derfor starte med brudekisten.

Tiden går, måneder ble til år uten at hun hørte fra Gabriel. Etterhvert fikk hun arbeid som budeie på onkelens gård på Blussevoll i Trondheim. Etter hvert fikk hun en liten hilsen fra han, fra noen som hadde vært sammen med han i USA og nå var kommet hjem.  Han hilste henne med at han hadde det bra men lette fortsatt etter gull. Så går det enda noen år og plutselig så får hun høre at han er på vei hjem.

Han kommer hjem i 1909 og familien har flyttet til Trondheim, faren til Gabriel jobber med boliger på Møllenberg og Gabriel får seg arbeid sammen med faren. Han innser at betalinga ikke er stor nok til å spare til å etablere et hjem sammen med Martha. Gabriel bestemmer seg for å prøve lykken i USA en gang til og drar tilbake i 1911. Årene begynte på nytt å gå men så plutselig får hun vite at nå er han på vei hjem. Glede og stor oppstandelse!

Første verdenskrig bryter ut

Året er da 1914 og samtidig som han hadde tenkt å ta båten hjem så bryter første verdenskrig bryter ut, og det altfor risikabelt å reise over Atlanterhavet og til Norge. Krigen varer i flere år og tidlig i 1917 blir det trygt å dra over Atlanterhavet på nytt.

Hvilke tanker tror dere at de hadde? De ventet jo på hver sin kant. Gabriel lurte nok på om Martha hadde overlevd krigen og om hun fortsatt ventet på han? Martha begynte nok å spekulere på om han hadde funnet en amerikansk jente i og med det går så lang tid. 

Gabriel tar en av de første båtene hjem fra USA

Krigen slutter og de første amerikabåtene begynner å gå til Norge. Gabriel er nå på vei hjem til Martha og Møllenberg.

På dette tidspunktet så hadde antaglig alle venninnene til Martha fått flere barn selv. Det var heller ikke sikkert så mange som hadde troa på at Gabriel ville komme tilbake med gull i lommene lenger heller.

Hva tenkte Martha? Det året Martha fylte 28 år og 18 år etter at Gabriel forlot Rissa for første gang kom Gabriel uventet hjem til Trondheim og Blussevoll gård hvor Martha jobbet hos sin onkel. 

Martha hadde ikke ventet forgjeves!

Denne gangen kom ikke Gabriel tomhendt tilbake. Han hadde «gull» i lommene. Endelig kom lykken og gleden tilbake til Martha og Gabriel. Det ble kjøpt en stor bygård på Lade i Trondheim og ikke nok med det, det ble giftemål og 3 småpiker kom som perler på en snor.

En søt og hyggelig historie om ufattelig tålmodige mennesker og at lang ventetid ikke behøver å være forgjeves

Et gammelt syskrin

Historien om Martha slutter ikke helt der. Det gikk veldig mange år da mannen min en dag kommer hjem bærende på et gammelt syskrin. Familien hans hadde solgt en bygård på Lade og da alt var tømt og borte så sto det igjen et gammelt syskrin. Tenkte kanskje det var nokka for deg sa han? Jeg ble både overrasket og veldig glad for det inneholdt så mye spennende, trådsneller i tre, en sangbok, brodérgarn i mange farger, stramei og så fant jeg rosen, Marthas rose!

Det gikk litt tid før jeg fant ut av hvordan den ble heklet men når  det var gjort så ble det mange. Det var i forbindelse med at jeg heklet Marthas roser at min svigermor fortalte meg historien om hennes foreldre som aldri gav opp selv om ventetiden ble veldig lang . Hun er selv død nå men rosen er beviset på historien som og gjennom rosen lever i beste velgående.

Nå har det blitt heklet hundrevis av roser rundt omkring i Norge, ja kanskje tusener. Folk har lært seg alle masketyper innenfor hekling gjennom rosen og både unge og gamle har samlet seg rundt Marthas rose for å skape seg sin egen variant. 

Nå er det din tur å hekle Rosen! Lykke til! Håper den vil bringe deg lykke og glede!

Hilsen fra Magda Elin